Komorbiditet i arbeidslivet – når korthuset truer med å falle sammen
Når vi snakker om sykefravær i arbeidslivet, er det lett å tenke på det som et enkelt problem: en diagnose, en løsning, en vei tilbake. Men virkeligheten er sjelden så ryddig.
Komorbiditet er et begrep fra medisin og psykologi som betyr at en person har flere utfordringer eller diagnoser samtidig. I arbeidslivet er dette regelen snarere enn unntaket – og det gjør oppfølging av medarbeidere langt mer komplekst.
Når det ikke bare er “én ting”
Tenk på medarbeideren som er sykmeldt med ryggplager. Kanskje han samtidig sliter med søvnvansker og engstelse. Eller den ansatte som står i en sykmelding på grunn av angst, men som også opplever fysiske smerter eller har begynt å bruke alkohol som mestringsstrategi. Eller den som kjenner på utbrenthet, og i tillegg strever med høyt blodtrykk eller mageproblemer.
Når flere utfordringer hoper seg opp, føles det ofte som et korthus som raser. Tarjei Helle, direktør ved Air Rehabiliteringssenter, beskrev det godt i podkasten MellomLedere:
«Voksne har ofte stått i belastning i lang lang tid, og når grensa til slutt nås, så faller heile korthuset sammen og det er ikkje ein sånn kvikk fiks å stable eit heilt liv på beina att. Unge, derimot, har færre narrativer og erfaringer å lene seg på – og dermed blir veien tilbake ekstra krevende..»
Tarjei Helle
Språket vi bruker – og den indre dialogen
En viktig innsikt fra samtalen med Tarjei er hvor mye språket betyr. Hvordan vi snakker med medarbeidere, hvordan vi snakker med hverandre som ledere – og ikke minst hvordan den enkelte snakker til seg selv. Forsvarsmekanismer kan hjelpe oss å beskytte oss, men de kan også låse oss fast. Som ledere må vi være bevisst på hvordan vi bidrar til å åpne eller lukke disse rommene for dialog. Det er også slik at et sykdomsbilde er en forklaringsmodell, som noen ganger kan overforbrukes eller utdateres uten at en endres. Å være bevisst på eller utfordre «gitte» sannheter med jevne mellomrom er ikke bare klokt, det kan gjøre oss kritiske til egne mønstre som ikke lengre er hensiktsmessige for oss.
Utenforskap – en samfunnsutfordring
Unge opplever utenforskap i større grad i dag, og vi har ikke råd til å miste dem. Haikjeften av eldrebølgen møter oss snart – flere eldre, færre i arbeid. Hver arbeidstaker teller. En jobb er mer enn lønn: det er mening, fellesskap og identitet. Å stå utenfor arbeidslivet for lenge kan forsterke både fysiske og psykiske utfordringer, og gjøre veien tilbake stadig brattere. Har vi rom for å åpne dører og være mer bevisste på å gi de unge arbeidserfaring og muligheter?
Hva betyr dette for ledere?
Komorbiditet minner oss om at vi ikke leder roller – vi leder hele mennesker. Og mennesker er komplekse. Lederens oppgave er ikke å stille diagnoser, men å bidra til mestring, mening og retning.
Som leder kan du:
🔍 Se tidlige tegn og våge å ta samtalen før sykefraværet blir langvarig.
💬 Bruke språk som bygger håp og mestring, fremfor å forsterke skam og nederlag.
🤝 Tilrettelegge fleksibelt – hva kan medarbeideren mestre her og nå, og hvordan kan vi bygge videre på det?
🧩 Samarbeide tett med NAV, helsevesen og medarbeideren selv om en plan som gir mening.
📚 Søke kunnskap – oppfølging av sykemeldte er sjelden en del av lederutdanningen, men det finnes kurs og ressurser, blant annet hos Air Rehabiliteringssenter.
Sjåfør i eget liv
Hos Air får deltakerne fire uker til å “ta tilbake rattet” – å øve på å være sjåfør i eget liv. De jobber med å endre vaner, bygge nye narrativer og trene på mestring i fellesskap med andre. Dette er kanskje en påminnelse vi alle trenger, både som medarbeidere, ledere og medmennesker:
1. Robusthet kommer ikke av seg selv.
2. Det å ha en tilknytning til arbeidslivet og ha en jobb å gå til kan være den viktigste medisinen vi har.
3. Husk betydningen av språket vi bruker, det kan være avgjørende for om korthuset styrkes – eller om det faller sammen!
Flere tips til lederhverdagen - med Tarjei Helle
I denne episoden av MellomLedere møter jeg Tarjei Helle fra Air Rehabiliteringssenter. Vi snakker om språk, vaner og narrativer, og hvordan vi kan fange opp tidlige tegn, støtte sykemeldte og hindre utenforskap – slik at flere får muligheten til å bli forfatter av sitt eget liv.
Tarjei minner oss på å stille de enkle, men viktige spørsmålene: Høtt skjer når korthuset faller sammen – og høffør må vi som ledere bry oss?