Når forsvar hindrer endring!
Det kan av og til føles som det finnes en immunitet mot endring i mellomledelse og i team. Hva skjer? Vi sier vi vil ha endring, vi er motivert, forstår logikken, men så skjer det ikke. Vi ønsker å tenke nytt, bli bedre, samarbeide smartere. Likevel skjer det samme igjen og igjen – vi går i forsvar. Hvor klar over dine egne boksehansker er du og har du lagt merke til når det faktisk er deg selv som gir deg en på trynet? Eller har du opplevd å føle at du har med deg teamet ditt, dere er alle topp motiverte, allikevel så skjer ikke endringen..
Forsvarsmekanismer er egentlig et slags mentalt sikkerhetssystem. De beskytter oss mot ubehag, skam, frykt eller følelse av utilstrekkelighet. Men det som en gang hjalp oss, kan også bli vår største hindring for vekst.
Forsvarsmekanismer - hvorfor og hvordan?
I møte med endring dukker de opp – helt automatisk. Vi forsvarer gamle sannheter, gamle måter å jobbe på, gamle bilder av oss selv. Det finnes mange gjenkjennbare forsvarsmekanismer, vi bruker alle et sett av dem i hverdagen, men hvor godt kjenner du til dem og hvordan har de oppstått, og er du sikker på at de beskytter deg? Som Hans Christoffer Aargaard Terjesen beskriver i sin nye bok Forsvarsmekanismer, er de som boksehansker: ment for å beskytte, men noen ganger treffer de feil person – eller oss selv, midt i trynet.
Når gode intensjoner møter motstand
I boken Led med hjertet og hodet skriver jeg om immunitet mot endring – fenomenet der vi tror vi ønsker utvikling, men ubevisst beskytter oss mot det. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke får til endringen og den indre dialogen blir fort at vi ikke vil dette nok, eller at vi ikke har nok viljestyrke. Det kan virke som du eller teamet ditt ikke kan få til endringen, og du står igjen med skyldfølelse, skam og oppgitthet.
Vi sier: “Jeg vil ha mer tillit fra teamet mitt,” – men agerer som om vi må kontrollere alt for å lykkes.
Vi sier: “Jeg vil delegere mer,” – men holder fast i alt fordi vi frykter å miste oversikt eller verdi.
Immunitet mot endring handler om at forsvaret vårt blir en slags usynlig kontrakt vi har med oss selv: “Jeg skal endre meg – men bare så lenge jeg slipper å kjenne på ubehaget.”
Problemet er at endring alltid innebærer ubehag. Og uten å forstå vårt eget forsvar, blir vi stående fast – med de beste intensjoner.
1.Intellektua-lisering
Når vi gjør følelsen om til et tankeeksperiment. Vi analyserer, diskuterer og problematiserer – men våger ikke å kjenne etter.
Resultatet er avstand i stedenfor relasjon.
2. Projeksjon
Når vi legger årsaken til problemet utenfor oss selv.
“Teamet forstår meg ikke.” “Toppledelsen gir for lite støtte.”
Kanskje stemmer det litt, men projeksjon fratar oss egen handlekraft.
3. Benektelse
Når vi later som utfordringer ikke finnes. Konflikter, mistrivsel, stress eller endringstrøtthet glattes over.
«Det går sikkert over.» Det gjør det sjeldent, heller motsatt.
4. Rasjonalisering
Når vi finner gode grunner for å slippe å endre oss. «Vi har prøvd før.» «Dette passer ikke hos oss.»
Bak argumentene ligger ofte frykten for å mislykkes.
Forsvarene hjelper oss å holde hodet over vannet – men de holder oss også fast i gamle mønstre. De kan være utdaterte og farlige for oss selv og for teamet. Første steg for å få til endring er å legge merke til dem.
Fra forsvar til forståelse - bruk tankekartet
For å forstå egne mønstre bruker jeg ofte et tankekart for å teste hvor i prosessen forsvaret dukker opp. Det kan være et enkelt, men kraftfullt verktøy – både for deg selv og for teamet ditt:
- Hva er målet mitt?
(Ikke bare på papiret – men hva jeg egentlig ønsker å oppnå.) - Hva gjør jeg, eller lar være å gjøre, som står i veien for det målet?
(Her dukker forsvaret ofte opp.) - Hva beskytter jeg? Hvilke antakelser styrer meg?
(For eksempel: “Hvis jeg viser usikkerhet, mister jeg respekt.”) - Hvordan kan jeg trygt teste om antakelsen stemmer?
(Et lite skritt – ikke et kjempehopp. Safe. Modest. Actionable. Reseachable. Test.)
Dette handler ikke om å bryte ned forsvaret, men om å forstå det.
Når vi blir bevisste på hvorfor det er der, kan vi velge å reagere annerledes – og åpne for læring, dialog og endring.
Når forsvar blir til læring
Forsvarsmekanismer er ikke fienden. De er et tegn på at vi prøver å beskytte noe viktig – stolthet, trygghet, selvfølelse. Et liv uten forsvarsmekanismer
er ikke mulig, men når de får styre ubevisst, skaper de avstand – til oss selv, til teamet og til målet vi prøver å nå.
Ved å undersøke forsvaret med nysgjerrighet og kjærlighet, i stedet for dømming og forakt, kan vi skape reell endring.
Vi kan bli mer robuste, mer fleksible – og bedre ledere, både for andre og oss selv.
🎧 Vil du høre mer om temaet?
Lytt til episodene av MellomLedere med:
Ja, vi vil ha litt hjelp!
La meg inspirere ditt team eller arrangement med et foredrag eller en workshop om forsvarsmekanismer og hvordan vi kan teste dem. Ta kontakt for mer informasjon, skreddersøm eller direkte booking, jeg gleder meg til å høre fra deg!